Det er helt greit å si nei

Som forelder er det hele tiden dilemmaer man må ta stilling til. "Pappa, kan jeg få kjeks? "Mamma, kan jeg overnatte hos kameraten min i kveld?" "Kan jeg sykle til butikken med vennen min og kjøpe is?" "Kan jeg få laste ned dette spillet på mobilen?" Ofte kommer disse spørsmålene i stressede situasjoner mens du står og lager middag, gjør lekser med lillesøster eller mens du får andre spørsmål fra søsken. Ikke alltid er det opplagt om man skal svare ja eller nei. Har man først sagt ja, er det ikke lett å gå tilbake på det etterpå, selv om du tok en gal beslutning.

I mange tilfeller vil det derfor være lurt å si nei først. "Nei, du kan ikke sykle til butikken med vennen din". Når stresset har lagt seg og du tenker mer klart, innser du kanskje at dattera eller sønnen din likevel er moden nok for denne utfordringen. Da er det enkelt å si: "Pappa har tenkt litt. Jeg synes det er hyggelig at dere vil sykle til butikken sammen, og det tror jeg du klarer fint. Du skal få lov likevel". De fleste barn vil takle helt fint at et nei blir til et ja. Det er viktig at ikke dette handler om å gi etter for press. Om barnet fortsetter å mase om kjeks, kanskje begynne å gråte tilmed, og ikke respekterer ditt nei, må ikke det føre til at ditt nei blir til et ja. Men hvis barnet ditt godtar et nei og du, etter at stresset har lagt seg, innser at ditt nei burde vært et ja, er det helt legitimt å skifte mening.

Det er helt greit å si nei.

Skrevet av Agnar Mostad